Så er dameturen til Wien gjennomført, og det var en glad gjeng damer som i går landet på Gardermoen etter fire dager fullspekket med musikk og kultur.
Vi ankom et varmt og sommerlig Wien mandag ettermiddag. Etter en kort informasjon og presentasjon, vandret vi til Cafe Central hvor vi spiste middag. Cafe Central er Wiens svar på Theaterkafeen, og har tidligere vært både børs og sentralbank. Etter en tre retters middag og en svært stresset kelner, vandret vi ut i den deilige varme Wiener-kvelden.
Neste morgen var vi klare for byrundtur, og en skandinavisktalende guide tok oss først med på en rundtur med buss. Så gikk turen til det vakre slottet Schönbrunn med sin enorme og vakre park og fantastiske interiører. Tilslutt var det byvandring i gamlebyen. Gamlebyen i Wien er full av historie og vakre bygninger, og alt kunne også nåes fra vårt hotell som lå sentralt rett over gaten for Operaen.
Etter lunsj og fritid, var det tid for Mozart- og Strauss-konsert i Kursalon Wien. Jeg hadde bestilt VIP-billetter, og damene ble fulgt til sine plasser på første rad av en egen "Evening Manager". De fikk også en CD med Strauss-musikk, et vakkert program og et glass boblende vin i pausen. Konserten besto av "svisker" av Strauss og Mozart i tillegg til arier og duetter og vakker ballett. Da vi inntok vår vin ute på terrassen i den varme kvelden, smilte damene fra øre til øre.
Etter konserten spiste vi middag i Restaurant Johann som tok imot oss med stor vennlighet. Jeg hadde egentlig bestilt tre retter, men vi fikk fire. Nå gikk samtalen lett, og det kom til og med et par groviser..... Jeg tror denne aftenen ga damene mer enn de hadde forventet, og det var bare smil og latter å høre da vi spaserte tilbake til hotellet.
Men neste morgen var alle klare for nye og helt annerledes opplevelser. Denne gang var det Fridensreich Hundertwasser og hans kunst som sto på programmet. Først besøkte vi en leiegård som Hundertwasser har tegnet og hvor det i dag bor mest kunstnere og intellektuelle. Rett over gaten ligger Hundertwasser Village med bølgende gulv og masse annet rart, og bildet nedenfor er tatt der.
Etter en del shopping, gikk vi videre til Kunsthaus Wien som også er tegnet av Hundertwasser og som huser hans historie og kunst. Der spiste vi også lunsj i Restaurant Dunkelblut med sine frodige dekorasjoner og bølgende gulv. God mat og god stemning hele veien.
Hva spiser man så i Wien? Jo, selvfølgelig Wienerschnitzel!!! Og om kvelden ble den inntatt på Figlmüller "Die Heimat des Schnitzels zeit über 100 Jahren". Schnitzelen var meget velsmakene og meget stor, ja den gikk langt utenfor tallerkenen, men så er da det også varemerket for Figlmüller. Ingen av damene orket halvparten en gang... og det var også Apfelstrudel med krem til dessert....
Nå ble plutselig sommer til høst i Wien, og det regnet og blåste da vi gikk hjem.
Neste dag var det merkbart kjøligere, men opphold da vi bega oss til Belvedere og Gustav Klimts kunst. Det er i år 150 år siden Gustav Klimts fødsel, og i den anledning var det laget en spesiell utstilling i Belvedere som ellers huser "The most famous kiss in the world" . I jubileumsutstillingen var det også mange bilder fra privat eie. Litt av en kunstner denne Klimt - han hadde 14 barn, men kun 3 offisielle..... Men vakker kunst laget han, og han beskrives som en "forfører og fornyer".
Så kom kvelden for turens store høydepunkt - operaforestillingen "Don Carlo" av Guiseppe Verdi på Wiener Staatsoper. Det er alltid med en viss andektighet at man trer inn i de store operahus, så også i Wien. Operaen troner som et smykke sentralt i gamlebyen.
Før forestillingen spiste vi middag i Cafe Opera, og på menyen sto blant annet "Austrian Tafelspitz" som var kokt oksekjøtt i tynne skiver med rotgrønnsaker og eple/pepperrot-saus. Meget smakfullt.
"Don Carlo" er en storslagen opera som omhandler ekstatisk kjærlighet, historiske begivenheter og kirkelige konflikter, og dette var virkelig storslagent. Jeg hadde oversatt handlingen til alle på forhånd, og dessuten kunne man lese teksten på engelsk eller tysk underveis, så jeg tror de fleste fikk med seg essensen. Bulgarske Krassimira Stoyanova som Dronning Elisabeth og tyske Rene Pape som Kong Philip II sang meget vakkert.
Noen av damene var operaelskere, mens for andre var det første gang de var i en opera, så opplevelsen var nok litt forskjellig. Da vi møttes ved reserverte "standing tables" og et glass bobler i pausen, så imidlertid alle riktig fornøyde ut. For meg personlig var dette den største kulturelle opplevelsen på denne turen.
Fredag morgen var Wien-oppholdet over for denne gang, og bussen til flyplassen gikk allerede kl. 08:00. Til min store overraskelse var det tale og gave ved frokosten. Damene hadde kjøpt et nydelig silkeskjerf med Gustav Klimt til meg - noe jeg satte umåtelig stor pris på.
Stor takk til alle de hyggelige damene som ble med på denne turen. Kanskje blir det en ny vennetur til Wien eller et annet sted en annen gang?
